I ei bok utgitt høsten 2015 med denne tittelen, har redaktøren Gjert Langfeldt, samlet erfaringer fra et flere år langt forskningsprosjekt som ble kalt “Lærende regioner”. Det viktigste temaet i denne boka er likevel hvorfor Sogn og Fjordane presterer uforholdsmessig bra på nasjonale prøver. Dessuten viser levekårsundersøkelser svært gode resultater for dette fylkets del. Dette får de til, til tross for at den økonomiske utviklingen er svak. Hvorfor er boka interessant?
Selv om Norge kan smykke seg med at skolesystemet skaper testresultater med små forskjeller mellom skoler, mellom kommuner og regioner, er det altså interessant å vite hvorfor testeresultatene i ett fylke vedvarende ligger foran resten av fylkene. Forestillingen er at ved å studere dette fylket spesielt vil andre fylker kunne knekke deres kode og ape etter deres suksess, slik at testresultatene blir like. To faktorer skyves fram som forklaring på deres suksess. I fylkets egenartede kultur finnes en stor respekt for viten og klokskap som sitter dypt i deres historie, med sterke lokale ledere og opinionsdannere som har verdsatt skole og utdanning høyt. Dette er så knyttet til at fylket har nynorsk som hovedmål. Tospråklighet og folkelig dannelse blir kjernen i prosessen som gir barn i fylket gode stimulanser til å lære seg mye skolefag. Nå er dette svært gamle innsikter. Målsak, fråhald, sterk lokalkultur og nøysomhet og nøkternhet i livsførsel har særmerket Sogn og Fjordane i det norske landskap. Boka tar for seg hvordan skolen omsetter disse verdiene til den praktiske hverdagen i dag.
Inntekt og utdanningslengde for foreldre i fylket skulle ikke tilsi at en gjør det skarpt i nasjonale prøver. Det pekes på hvordan lav skilsmissefrekvens, mange små samfunn, med flergenerasjonsfamilier, stabilitet og stor sosial kapital bidrar til at mange skoler har beholdt en aura som et godt sted å være, og der barna dannes til gode liv. Kontrasten i boka tegnes opp i den andre regionen som også “gjør det godt” på nasjonale prøver, især hovedstadsdregionen. Åpningsbidraget til Jon Knudsen beskriver hovedstadens motivasjonsbasis for skoleelever som en instrumentell nytteorientering og ytre motivasjon. Den skoleethos og politikk som er utviklet i Oslo-skolen går sammen med en liberalistisk kapitalisme som preger Sør og Øst-Norge, og har sitt forbilde i USA. Sogn og Fjordane plasserer Knudsen imidlertid i den “andre norske kapitalismen”, nemlig den “koordinerte samfunnsøkonomisk markedskapitalisme” som peker til kapitalistiske land med strengt regulert markeder, altså Keynes, Frisch og Kleppes kapitalisme. På lenger sikt vil den mening og kontekst Sogn og Fjordaneskolen byr på, skape mer innovasjon og levedyktighet i næringslivet, mener han.
Fra kapittel til kapittel utdypes hvordan god undervisning først og fremst utvikles gjennom å forene blikket for eleven, klassen og samfunn med skolefaglig omsorg. Dannelsen oppstår i møtene og gjennom en respektfull og faglig dialog med elevene. En meget interessant delstudie av skoler med høy score og lav score i Aust-Agder og Sogn og Fjordane ble sammenliknet. Forskerne presenterer flere analyser som peker i retning av at forekomsten av “dialogisk undervisningskommunikasjon” preger den høytytende skolen i Sogn og Fjordane mest. Den resultatorienterte stilen ved de skolene som scorer relativt dårligere, står i kontrast til de skolene der det er en danningsorientert holdning og forventning til klasseromsinteraksjon og væremåte. Resultatfokus og kontrollfokus er med andre ord lite formålstjenlig om en vil oppnå resultater! De danningsorienterte tilstandene og prosessene finner sted i skoler der samarbeid, ettertanke og fokus på elevers forståelse er viktig. De viser at skolekulturen påvirker elevenes tilsvarende, samarbeidsorienterte og danningsorienterte holdninger smitter på elevene. Den siste delen av deres analyse tar opp hvordan lærerne opplever testpresset. I Sogn og Fjordane er lærerne lite begeistret for de nasjonale prøvene og møter dem med det jeg tolker som oppgitte skuldertrekk, og viser til at skole handler om mye videre horisonter enn det prøver viser. På den skolen i Aust-Agder som har fått testpresset tydeligst servert fra sine overordnede, har man tilpasset seg, øvd mer på liknende testoppgaver og bedret resultat. Alt i alt synes funnene å støtte tidligere forskning på at de nasjonale prøver ikke bidrar til å øke lærernes motivasjon for å endre undervisning. I konklusjonen vises det til at danningsorienterte skoler oppnår bedre resultater, og at sannsynligheten for at det er dialogiske undervisningsprosesser som skaper dem er stor.
Denne praksisen synes å ha gjenklang i hvordan skolene ledes fra utdanningsdirektøren. Her samarbeides det med skoler og kommuner i en dialogisk form, og ikke gjennom informasjonsmøter der kommunene instrueres i hvordan resultater fra nasjonale prøver skal tolkes, slik det synes å være i de tre fylkene det sammenliknes med: Nord-Trøndelag, Aust-Agder og Oppland. Skolene i Sogn og Fjordane synes dermed å ha fått flere trekk av å bli lærende organisasjoner som reflekterer over seg selv, med en dypere innsikt i sine egne ytelser. Flere av delstudiene peker i retning av at sogninger og fjordinger har et nært og støttende forhold til sine mange skoler. Mødrene, heller enn fedrene er deltakende i kontakten. Fylket har færre velutdannede lærere i matematikk enn de fylker det sammenlignes med, og scorer høyt, kanskje fordi forventningene til barna fra foreldre og lærere er høye.
Denne boka er viktig og kontroversiell, ikke minst fordi den i all hovedsak sier at danning trumfer kontroll og resultatfiksering. Den går inn i en meget viktig kulturkamp som foregår i dagens skole. Derfor er boka viktig å lese for pedagogisk interesserte opplendinger, fordi vi har en mer sammensatt motivasjonsbasis enn den Sogn og Fjordane har. I Sør-fylkets urbant pregede områder dominerer de hovedstadslike tilnærmingsmåter med angstpreget resultat og kontrollfiksering, mens dalene og flatbygdene representerer den mer flegmatiske og danningsorienterte pedagogikk. Dette vil manifestere seg i hvordan man planlegger skolestruktur, hvordan prøver og tester brukes for kvalitetskontroll og hvordan skole forstås som samfunnsmessig fenomen: som humankapitalistisk verktøy eller for dialogisk dannelse.
Langfeldt, Gjert (red.) 2015 Skolens kvalitet skapes lokalt. Presentasjon av funn fra forskningsprosjektet "Lærende regioner". Bergen: Fagbokforlaget.
