BI-pedagogikken i Lillehammer
Siden skolebyråkratene øyensynlig har lukket sine ører for argumenter, er det på tide å prøve å få politikerne i tale. Kanskje de vil høre min klagesang?
“Kvalitet i skolen” er et tøyelig begrep, særlig når det kommer i klørne på skolesjefer og rådmenn på Lillehammer. Her handler det om tall og kalkyler omkring et teoretisk begrep: “læringsutbytte”, og ikke om hva skoler og utdanning betyr for folk. Essensen er å bruke data om elevers skoleytelser for å oppnå skolepolitiske hensikter: nedlegging, nybygging: alt som kan skape monumenter over styringsivrige personer. Skolebyråkratene har lekt seg med statistikk og funnet noen tall som “beviser” deres oppfatning av kvalitet. Det hjelper ikke hva høringsuttalelsene sier om forskningen på feltet, eller mangel på etikk og folkeskikk. Man har ikke lært et dugg av saklige og godt begrunnede innvendinger. Nei, dette er statistikk, og ikke forskning, sies det i rådmannens innstilling. Og da kan man sette etikken til side? Det påstås tilmed at dette er objektiv viten! Vel, Mark Twain sa det godt: “Det finnes løgn, forbannet løgn og det finnes statistikk”! La oss håpe at politikerne gjennomskuer hva denne utredningen og oppsummeringen egentlig hviler på.
Premissene for rådmannens konklusjon om kvalitet og skolestørrelse er totalt uakseptable, både som statistikk og forskning. Skolesjefens bedriftsøkonomiske bakgrunn og såkalte “delmaster” fra BI røper at det er Bedriftsøkonomisk Institutts ledelsesfilosofi som dominerer i Lillehammers skoleadministrative korridorer. Alle data om skole inngår i en styringsteknologi. Jeg kan for mitt bare liv ikke begripe hva en Arbeiderpartistyrt kommune skal med en slik tilnærming til å drive skoleutvikling. Jeg har dokumentert at måten statistiske beregninger fra resultater på nasjonale prøver er brukt i er fullstendig ute av kontakt med virkeligheten og langt fra Utdanningsdirektoratets hensikt. Dessverre har ikke Utdanningsdirektoratet noe etisk råd eller tilsynsansvar overfor kommuners misbruk av tall. Men hadde de hatt det, ville de raskt kunnet konstatere at tallene sier like lite om små og store skolers kvalitet, som omkretsen av byråkraters hoder sier om deres intelligens.
Politikerne i Arbeiderpartiet, som har den viktigste stemmen i beslutningsprosessen, har et alternativ til å høre det som forkynnes fra BI. Tankesmia Agenda skulle stå arbeiderbevegelsen ganske mye nærmere. Ola Magnussen Rydje i Agenda kaller den type oppfatninger som saksutgreiinga og rådmannens innstilling representerer i spørsmålet om kvalitet for “Fordumming og forenkling”. I en lang utredning viser han (med støtte fra en arbeidsgruppe med bred vitenskapelig bakgrunn) hvor totalt ideologisk og høyreorientert den BI-fortolkede versjonen av meningen med prøver i skolen er.
Rådmannens trumfess mot argumentene i min høringsuttalelse, er at Nordahl er uenig med meg. Dokumentasjonen er et notat skrevet på oppdrag for en kommune. Notatet hevder at lærere i små skoler lettere tyr til spesialpedagoger, til tross for at det er stor lærertetthet. Dermed røper de sin “mangel” på kvalitet i undervisninga. Da er det merkelig, at i Finland ses det at lærere tilkaller spesialpedagoger på som uttrykk for kvalitet, slik at innsatsen kan gjøres tidlig! Problemet i Norge har vært, angivelig, at de vil vente “og se det an”!
Så kan vi se litt videre: Fenomenet “lærertetthet” er så komplekst at regjeringen skal investere 500 millioner for å finne ut om flere lærere i klassen kan senke behovet for spesialpedagogiske tiltak og høyne undervisningskvaliteten. 87% av norske rektorer ser på økt lærertetthet som en viktig del av løsningen for reduksjon av bruk av spesialpedagogisk støtte. Et notat til Tokke kommune synes ikke å imponere verken regjering eller rektorer. Man må kunne forvente at folk som administrerer utdanning i en kommune, med tusenvis av skolebarn, lærere og elever i sitt daglige virke, kan orientere seg i verden utenfor regnearkene og “notatene”.
Jeg håper at når ikke rådmannen og hans disipler forstår hvor mangelfull og skjev den pedagogiske analysen av situasjonen for små skoler er, vil politikerne gjøre det.
